Begge videoene viser viktige budskap. Den første videoen "Look up" viser at man må ta vekk mobilen og begynne å bli mer sosial. Mennesker i dag sitter så mye inne og "føler" seg men egentlig er mer alene enn man var før. Man mister øyeblikk av å heller sitte på sosiale medier hele dagen. Man vil heller sitte i et hjørne på festen å se på andre fester enn å egentlig "være" på festen. Istedet for å dele noe på Instagram som kanskje alle ser men ikke bryr seg om, så finner man heller mennesker man vil dele livet med. Det er vertfall det denne videoen får fram. At folk blir bare mer og mer usosiale på grunn bruk av sosiale medier. Ta ned mobilen, og verden åpner seg. Den andre videoen "Look Down" er en parody av den videoen. Den viser det helt motsatte. Man blir mere sosial med å bruke sosiale medier. Og når man føler seg alene og går på sosiale medier så føler man seg mindre alene. Istedet å dele alt med en person, kan man dele alt med alle! Så disse to videoene står i kontrast mot hverandre.
Hvilken video jeg er mest enig mer er vanskelig å si. Den første videon "Look Up" er veldig imot bruk av sosiale medier, og den andre videoen "Look Down" er veldig for bruk av sosiale medier. Jeg føler av at en balanse mellom disse to videoene er perfekt! Kan godt være på sosiale medier, men ikke så mye at man blir avhengig. For det er når man blir avhengig at det går galt. Men å bruke sosiale medier for å faktisk være sosial er bra. Bruk Facebook til å snakke med venner og bekjente. Bli kjent med nye mennesker. Men så klart er det noen som misbruker disse mediene, og det er ikke bra. Men vi er mennesker og jeg tenker at sånne folk som gjør slikt er her for at vi skal lære hva å ikke gjøre. Jeg synes sosiale medier er en fin ting for å bli kjent med nye mennesker på og være sosiale. Men sosiale medier har jo nesten tatt over livene våres. Vi vil jo faktisk nå heller sitte i et hjørne på en fest å snakke med andre mennesker som ikke er der. Og når det skjer har man kommet i den fasen at man har blitt avhengig. Man greier ikke å gjøre hverdagslige oppgaver som man greide helt fint før sosiale medier ble populært uten å sjekke hva som skjer på mediene. Jeg vil ikke si at jeg er avhengig, men det nok like før jeg også blir. Når jeg ser noe fint tenker jeg ikke;"Åh, dette var fint. Dette kommer jeg til å huske resten av livet". Jeg tenker;" Dette var fint, dette må jeg legge ut på Instagram. Hm, hvilket filter skal jeg bruke?". Det er veldig trist. Jeg tenker også at man ikke er alene når man snakker med mennesker på nettet. Man har noen å prate om og kan egentlig prate om det man trenger å prate om. Jeg tenker vertfall ikke om den andre personen bak skjermen egentlig bryr seg. Noen ganger er det jo bare deilig å få det ut. Og man vet jo ikke om den andre personen som står foran meg egentlig bryr seg om hva jeg sier.
Det som fungerer best er om man finner en balanse mellom sosiale medier og å være sosial, Når man har blitt avhengig av sosiale medier har det gått for langt. Også når sosiale medier tar over hverdagslige oppgaver. Alle mennesker trenger forskjellige mengder med sosialitet, så det er forskjellig for alle mennesker hvor den balansen er. Og det er viktig at man tar sine egne valg. Det er jo et valg om man vil bruke sosiale medier, så det står opp som deg som menneske.
bilde: https://www.likenshare.no/resources/images/original/573.png
Hvilken video jeg er mest enig mer er vanskelig å si. Den første videon "Look Up" er veldig imot bruk av sosiale medier, og den andre videoen "Look Down" er veldig for bruk av sosiale medier. Jeg føler av at en balanse mellom disse to videoene er perfekt! Kan godt være på sosiale medier, men ikke så mye at man blir avhengig. For det er når man blir avhengig at det går galt. Men å bruke sosiale medier for å faktisk være sosial er bra. Bruk Facebook til å snakke med venner og bekjente. Bli kjent med nye mennesker. Men så klart er det noen som misbruker disse mediene, og det er ikke bra. Men vi er mennesker og jeg tenker at sånne folk som gjør slikt er her for at vi skal lære hva å ikke gjøre. Jeg synes sosiale medier er en fin ting for å bli kjent med nye mennesker på og være sosiale. Men sosiale medier har jo nesten tatt over livene våres. Vi vil jo faktisk nå heller sitte i et hjørne på en fest å snakke med andre mennesker som ikke er der. Og når det skjer har man kommet i den fasen at man har blitt avhengig. Man greier ikke å gjøre hverdagslige oppgaver som man greide helt fint før sosiale medier ble populært uten å sjekke hva som skjer på mediene. Jeg vil ikke si at jeg er avhengig, men det nok like før jeg også blir. Når jeg ser noe fint tenker jeg ikke;"Åh, dette var fint. Dette kommer jeg til å huske resten av livet". Jeg tenker;" Dette var fint, dette må jeg legge ut på Instagram. Hm, hvilket filter skal jeg bruke?". Det er veldig trist. Jeg tenker også at man ikke er alene når man snakker med mennesker på nettet. Man har noen å prate om og kan egentlig prate om det man trenger å prate om. Jeg tenker vertfall ikke om den andre personen bak skjermen egentlig bryr seg. Noen ganger er det jo bare deilig å få det ut. Og man vet jo ikke om den andre personen som står foran meg egentlig bryr seg om hva jeg sier.
Det som fungerer best er om man finner en balanse mellom sosiale medier og å være sosial, Når man har blitt avhengig av sosiale medier har det gått for langt. Også når sosiale medier tar over hverdagslige oppgaver. Alle mennesker trenger forskjellige mengder med sosialitet, så det er forskjellig for alle mennesker hvor den balansen er. Og det er viktig at man tar sine egne valg. Det er jo et valg om man vil bruke sosiale medier, så det står opp som deg som menneske.
